mandag 23. desember 2013

onsdag 18. desember 2013

JOL

 
"Norsk ordbog med dansk forklaring af Ivar Aasen,
februar 1918:
JOL f. Juul, Julehøitid; nærmest om den sidste Uge af December, men ogsaa i en mere omfattende Betydning om Tiden fra Juleaften (24. Dec.) til 13de Januar (Tjugandedag).
 
Brugt i to Former:
Jol, Rbg.Tel. Søndre Berg. hall. Vald., og
Jul (uu) i de nordlige og østlige Egne. (...)
Eng. Dial Yule. (Jf. Ang. geola, Midvintermaaned).
 
Til Jola (te jole): til Juul.
Halda jol: helligholde julen.
Drikka jol: holde Julegjæstebud.
Bera ut joli (jul'a): gaae af huset uden at have faaet Julebeværtning (nemlig Mad og Øl)"
 
EOS7D, EF-S 60mmf2,8 Macro USM

lørdag 7. desember 2013

Lyra, Vega

 
I Lyra finn me ei kvit stjerne, Vega, harpestjerna, ”The Harp Star”, eller ”Falling Eagle”, den femte sterkaste stjerna på himmelen. Denne stjerna dominerer hausthimmelen med å stå høgt og litt i vest. Avstanden er 25,3 lysår (Stellarium), abs. mag. 0,55. Ho skin med ein lysstyrke 58 gonger sterkare enn vår eiga sol. Vega er ei stjerne som er lik type som Sirius, med overflagetemperatur på 9500grader K.
Alle stjernene i vår galakse bevegar seg i ein enorm bane rundt galaksesenteret. Det vil ta sola og solsystemet vårt om lag 200 millionar år på eit omløp. Me bevegar oss mot Vega. Dette vert kalla ”Solar apex”. Vårt solsystem vil bruka 450.000 år på å nå det punktet der Vega er i dag. (Burnhams)
For 12.000 år sidan var Vega polstjerna vår her på jorda, og vil få same rolle om nye 12.000 år!
Eit lite stykke over og litt til venstre for Vega ligg to tette stjerner, og dette er eigentleg eit multippelt stjernesystem.
EOS60Da, Ef70-200mmf2,8L IS II USM, 200mm, AV2,8,TV ca 27’’, ISO 6400, 24eksp.

Cygnus, Deneb, Sh2-112 og Sh2-115

 
Deneb, Alfa Cygni, som skin tydeleg litt ned til venstre for midten av biletet, markerer halestjerten på Svana, Cygnus. I venstre biletkant ser me litt av den store og markerte Nordamerikatåka, men det finst mange små objekt i ein annan retning, nemleg mot nord-nordvest. Litt til høgre finn me ei lita tåke som har fått nummeret Sh2-112, og ei svakare og større litt ovanfor denne, med nummer Sh2-115.
EOS 60Da, EF70-200mmf2,8L IS II USM, 200mm,  AV2,8, TV, ca 27’’, 24 eksp, ISO6400.

Cepheus, Mu Cephei, the ”Garnet Star” og emisjonståka IC 1396



Høgt på himmelen ligg Cepheus, og her får me nyta ei svært vakker emisjonståke, ei rekkje små og mørke tåker, og ikkje minst den spesielle stjerna Mu Cephei, eller the ”Garnet Star”, som med spekteret M2 Ia er ei av dei raudaste stjernene som er synlege med berre auga på den nordlege halvkula. Dette er ei variabel stjerne som varierer mellom mag 3,7 og 5,0. Perioden er irregulær, men har ein gjennomsnittsperiode på kring 755 dagar. Burnhams celestial handbook skriv at stjerna ligg mellom 800 og 1200 lysår borte. Likefullt fortel planetariet Stellarium.org oss at stjerna ligg på heile 5261 lysår borte frå oss. Ho finn seg i den nordlege kant av den store tåka IC 1396.

Mu Cephei er ei raud gigantstjerne, av same klasse som Betelgeuse i Orion. Mu Cephei har likevel ei endå høgare lysstyrke enn Betelgeuse, som gjer denne stjerna til ei av dei mest lyssterke raude kjempene vi har. Diameteren er mange hundre gonger så stor som vår eiga sol! Absolutt mag -6,84!

Det som er heilt spesielt med denne stjerna er at det er sterk påvising av mengder av vassdamp i spekteret til stjerna.

I SkyAtlas Companion står det om den store raude tåka sør for Mu Cephei:

”IC1396: Faint and very large emission nebula. Contains an open cluster with 50 stars; detached, weak concentration of stars; large in brightness; total mag. of cluster 3.5; mag. of brightness star 3.8. Distance 2,600 ly; (…) Dark nebula B160 lies approx. 1 degr. to N.”

 

Dette fotoet viser Mu Cephei heilt nede til høgre mot biletkanten. Til venstre ei raud tåke, Sh2-132, og til høgre for midten ei svart tåke som har fått namnet B169 , B170 og B 171.

 
EOS 60Da, EF70-200mmf2,8L IS II USM, TV27'', AV2,8, 26 eksp, ISO6400.

Cygnus, Cocoon nebula, Kokongtåka, og B168

 

Nordaust i Svana (Cygnus) finn me Kokongtåka, Cocoon nebula (IC 5146), eit spesielt objekt, ei lyssterk tåke kombinert med mørk tåke B168.


Til høgre i biletet ser me ei ekstra fortetting av stjerner, kalla open stjernehop NGC 7039.

EOS60Da, EF70-200mm, f2,8L, IS II USM, 200mm, AV2,8, ca 27’’ 35 eksp, ISO6400. Motor: Vixen Polarie.


Cygnus, Sadr, NGC 6910

 
Like nord for stjerna Sadr i Cygnus finn me ein open stjernehop, NGC 6910. Denne hopen ligg 5400 lysår borte, og har kring 50 stjerner.
”50 stars; detached, strong concentration of stars; moderate range in brightness; mag. of brightest star 9.6, pretty bright and pretty small.” (SkyAtlas Companion s196)
 
EOS 60Da, EF70-200mmf2,8L IS II USM, 200mm, 35 eksp, à 27’’ eksp, ISO6400, stacka I Deep sky stacker.