Perseus, NGC 869 og NGC 884,

 

I Burnhams står det:
”The sun is located in one of the spiral arms of the system, and the Perseus cluster, the nucleus of a great swarm of giant stars, would seem to mark the next spiral arm going outward, away from the galactic senter.” (s 1441)

I vårt galakseplan, altså nærare bestemt utanfor oss, nemleg i nærleiken av den kjende W-en som er Cassiopeia, der finn me eit stjernebilete som kallast Perseus. Med berre auga ser det ut til at det er ei tåke der oppe, og med eit lite teleskop eller ein prismekikkert ser me eit fantastisk vell av stjerner samanklumpa i to tettliggjande hopar. Det er mange supergigant-stjerner i desse to hopane som ligg tett ved sida av kvarandre. Med god grunn vert denne hopen kalla Dobbelthopen. NGC 859 er den vestlege av dei to med omkring 200 stjerner. Avstand 7200 lysår, 60 lysår i utstrekning, omkring 5,6 millionar år. Den austlege av dei to hopane heiter NGC 884 og inneheld om lag 115 stjerner, utstrekning 70 lysår. 7500 lysår borte, 3,2 mill år gammal.
(SkyAtlas Companion 2000.0)

EOS60Da, TV27’’AV2,8, 200mm, 34 eksp.